Bestemte meg for å prøve holde meg til smykker og hobby i denne bloggen, men i dag må jeg bare få ut litt ”kommunegørr” som har satt seg litt fast og irritert..
For tida ligger jeg i hvilestol i stua, er litt “ryggflyktning”.. Ryggen klikka, og den klikker igjen når jeg forsøker å ligge i senga.. Så venter til den har roet seg litt før jeg prøver igjen. Har fått prøvd èn madrass hos ergoterapeut, og dermed har jeg prøvd det som er virker det som.. er oppgitt.. Ikke får jeg kommet meg rundt og prøvd selv heller, så da får jeg bruke det jeg har. Og det er roho-pute på den madrassen jeg har, og en stor pute jeg har rigget meg til med i ryggen. Ingen fullgod løsning. Hjelpemiddel-løsninger er et helt arbeid i seg selv, de velger “over hodet” på en, går lei etter hvert..
For halvannet års tid siden fikk jeg innvilget en liten seteheis som skulle gå langs huset på to-tre side, så jeg skulle komme lett til bil. Siden jeg iblan er i såpass dårlig forfatning at jeg ikke vil kunne klare sitte i den de minuttene, så ville vi omgjøre midlene til en annen løsning. Endre tilkomst for bil til en annen kant av huset. Dette har de brukt laaaaang tid på.. Så fikk jeg plutselig beskjed fra de om at “nå måtte vi bestemme oss, ville vi ha vei eller ikke!” Den tonen kunne de spart seg! De bruker halvannet år, så skal vi bestemme oss der og da, og for hva? Ikke en tegning er presentert, bare noen løse forslag.. Entrepenør fikk jeg endelig tak i før helga, og vi kom til enighet om en løsning han hadde funnet ut, og som ville fungert topp. Vi kunne bruke eksisterende vei, og gjøre den om til bredere og slakkere bilvei. Dettee presenterte jeg så for ergoterapeut/kommune, men “det gikk ikke an!” Nei, da hadde vedkommende funnet ut at det var ikke helt lov, vi kom for nære hovedvei, det ble for bratt osv.. Det het seg så fint først at vi skulle jo ha et ord med i laget, det var jo vårt hus og hage.. Jaha.. Løsningen er kjempefin om jeg skal klare meg selv, deres løsning må jeg ha hjelp for.
Uansett, nå fikk jeg etterpå mail, hvor de hadde funnet ut at det kanskje var verdt å prøve en løsning hvor sånn og slik.. om det bare ble tilrettelagt sånn og slik.. osv. osv. samme løsning som entrepenør og jeg hadde kommet frem til! Men nå skrevet som om kommunen selv hadde kommet på det..! Er det mulig?!
Nå får vi se hva som skjer fremover. Helt ærlig så har jeg lyst å droppe de og bare gjøre om på alt selv uten deres innblanding. En føler alt blir gjort over hodet på en, og at de snarere prøver å stikke kjepper i hjulene for en enn å hjelpe en. Et slit å få de hjelpemidler en trenger, som oftes har en måtte bytte pga tunge, ubrukelige hjelpemidler, de hører ikke hva du sier du trenger. De skal bestemme.. så får du noe du ikke har krefter til å bruke eller som ikke fungerer som det skal. Som hjelpemotoren på rullestolen.. Jeg måtte ut av stolen og gå de siste meterne til bilen mens den stakkars hjelperen dro alt han kunne for å få rullestolen med seg, for den var jo enda tyngre med hjelpemotor -som ikke dro.. En rullestol som er så upraktisk og tung og vanskelig å legge sammen, andre hjelpemidler som ikke fungerer. Tror vi som brukere ofte blir sett på som sure og vanskelige.. Ikke rart, for vi blir sure etter hvert, men vanskelige nei, det synes jeg faktisk de er de som skal “hjelpe” oss, som er utdannet til å “se” behovet, men som bare tenker økonomi? eller..?? og at vi ikke får hjelpemidler som fungerer, så vi må bruke tid og krefter på å søke andre ting..
Blir så utroooolig lei iblant. Og en får lyst å klare seg helt selv. Så er en faktisk i en slik situasjon at det er veldig vanskelig. Unner ingen å måtte behøve hjelp fra noen hjelpeinstanser her i landet! Og det gjelder både pleie og omsorg, NAV og hva det måtte være. Nå har jeg prøvd forskjellig disse årene, det er et sånt sant slit at jeg får lyst å rope -Hold deg for all del frisk! Men så er det slik da at en får ikke velge alltid velge..